Innholdsfortegnelse
- Hvorfor skriveøvelser for barn åpner døren til følelsene
- Før dere begynner: trygghet, frivillighet og personvern
- Slik kan du snakke med barn om følelser uten at det blir en test
- Fem skriveøvelser for barn om følelser, steg for steg
- Alderstilpasning: skrivealternativer for barn som ikke skriver flytende
- Sette ord på følelser: setningsstartere, arbeidsark og eksempelsvar
- Bøker om følelser for barn som gir skrivingen et språk
- Fem feil som kveler skrivelysten, og hva du gjør i stedet
- Ofte stilte spørsmål
Sist oppdatert: 21. oktober 2026
Hvorfor skriveøvelser for barn åpner døren til følelsene
Et barn som ikke har ord for det som rører seg inni seg, blir ofte stående fast i følelsen. Det er her skriveøvelser for barn kommer inn: når barnet får skrive ned en følelse, blir den noe utenfor barnet, noe som kan sees på og legges bort.
Vi er et forlag, ikke pedagoger. Vi skriver ikke for å undervise barn i følelser, men fordi vi tror på kraften i en god historie.
Hva bøker kan som et ark ikke kan
Et ark er stille og venter på at barnet skal finne ordene helt selv. En bok gir ordene på forhånd, i en sammenheng barnet kjenner seg igjen i, og lar barnet svare med sin egen stemme. Derfor fungerer skriving best når den vokser ut av en fortelling dere har delt.
Før dere begynner: trygghet, frivillighet og personvern
Skriving om følelser krever trygghet. Føler barnet seg presset til å skrive noe det ikke vil, blir øvelsen en test det kan mislykkes i. Derfor gjelder tre enkle prinsipper.
- Frivillighet: Barnet bestemmer selv hva det vil skrive om, og hvor mye det vil dele. Et tomt ark er også et gyldig svar.
- Personvern: Det som skrives, er barnets. Spør alltid om lov før du leser det, og la barnet beholde retten til å viske ut.
- Trygghet: Velg et rolig tidspunkt uten krav om å bli ferdig. Ingen karakter, ingen retting, ingen riktig svar.
Slik kan du snakke med barn om følelser uten at det blir en test
Å snakke med barn om følelser er lettere når samtalen ikke handler om barnet selv. Barn åpner seg ofte lettere gjennom en historie enn gjennom et direkte spørsmål.
Les en side høyt, og stopp der figuren kjenner noe sterkt.
Her er noen konkrete innganger dere kan prøve, med eksempelsvar:
- «Hva tror du figuren kjente på nå?», «Jeg tror han var redd, fordi han var alene.»
- «Hvor i kroppen tror du figuren kjente det?», «I magen, sånn som jeg gjør.»
- «Hva tror du figuren ønsket at noen skulle si?», «At det går bra.»
Spørsmålene handler om figuren, ikke om barnet, og det er lettere å svare på vegne av noen andre. Etter hvert kan barnet selv koble det til seg, men bare hvis det vil.
Med en bok som utgangspunkt kan dere gå tilbake til samme historie flere ganger, oppdage noe nytt og prøve ut nye ord for det figuren kjenner. Slik blir boken et felles språk.
Fem skriveøvelser for barn om følelser, steg for steg
Her er fem skriveøvelser for barn om følelser du kan bruke med en gang. Alle tar mellom ti og tjue minutter og krever bare papir, blyant og kanskje en bok å lese fra først.
1. Følelseskartet: hvor i kroppen bor følelsen?
Tegn omrisset av en kropp på et ark. Be barnet velge en følelse, for eksempel glede, sinne eller redsel, og fargelegge hvor i kroppen den kjennes. Etterpå skriver barnet én setning ved siden av. Bruk gjerne en setningsstarter: «Sinne kjennes som ...», «Glede kjennes som ...», «Redsel kjennes som ...».
Gunnar Gresskar og Den lange veien hjem →
- For de minste: Barnet fargelegger og dikterer setningen til en voksen.
- For skolebarn: Barnet skriver selv to setninger, én om hvor følelsen kjennes, og én om når den pleier å komme.
- For eldre barn: Barnet velger tre følelser og skriver en kort forklaring til hver.
Øvelsen kobler kroppslige signaler til følelsesord og passer godt etter høytlesning: Hvor i kroppen tror du figuren kjente det?
2. Brevet til en følelse
Barnet skriver et kort brev til en følelse det kjenner godt. Start med «Kjære sinne» eller «Kjære redsel», og la barnet fylle ut. Setningsstartere som kan hjelpe: «Du kommer alltid når ...», «Det jeg ønsker du skal vite er ...», «Neste gang kan du ...».
- For de minste: Barnet tegner følelsen som en figur og dikterer ett spørsmål til den.
- For skolebarn: Brevet skal ha minst tre setninger.
- For eldre barn: Brevet kan også inneholde et svar fra følelsen tilbake.
Her får vanskelige følelser være en egen skikkelse, ikke noe barnet er. Det gjør det lettere å se følelsen utenfra og forstå hva som utløser den.
3. Fortellingen om en vanlig dag
Be barnet skrive om en helt vanlig dag, men med ett krav: minst tre følelser må nevnes. Setningsstartere: «Jeg ble glad da ...», «Jeg ble irritert da ...», «Jeg ble lettet da ...». Et eksempelsvar: «Jeg ble glad da hunden hilste. Jeg ble irritert i matpakken.
- For de minste: Barnet tegner tre ansikter og dikterer én setning til hvert ansikt.
- For skolebarn: Minst tre setninger, gjerne med «fordi».
- For eldre barn: Skriv dagen som en liten fortelling med begynnelse, midtdel og slutt.
Øvelsen viser at følelser finnes overalt, også i det hverdagslige, og at de skifter gjennom dagen.
4. Takknemlighetsdagboken
Skriving om positive følelser er like viktig som å skrive om det som er vanskelig. La barnet skrive tre ting det er takknemlig for, og hvorfor. Setningsstartere: «Jeg er glad for ... fordi ...», «Jeg er stolt av ... fordi ...», «Jeg følte meg trygg da ...».
- For de minste: Barnet tegner tre ting og dikterer «fordi»-setningen.
- For skolebarn: Tre punkter med «fordi».
- For eldre barn: Legg gjerne til én ting de mestret i dag, og hvorfor det føltes godt.
Her øves både glede og mestring, og barnet får se sine egne gode øyeblikk svart på hvitt. Øvelsen egner seg også som fast kveldsrutine.
5. Hvis jeg var hovedpersonen
Les en side fra en bok sammen, og la barnet skrive som om det var hovedpersonen. Setningsstartere: «Hvis jeg var ...», «Jeg ville vært redd for ... fordi ...», «Jeg ville ønsket at ...». Et eksempelsvar: «Hvis jeg var Gunnar, ville jeg vært redd for å bli pai.
- For de minste: Barnet tegner hovedpersonen og dikterer én setning.
- For skolebarn: Skriv tre setninger som hovedpersonen.
- For eldre barn: Skriv et kort brev fra hovedpersonen til en annen figur i boken.
Øvelsen trener empati og perspektiv, og gir en naturlig bro mellom lesing og skriving. Den fungerer best når dere har lest litt sammen først.
| Øvelse | Tid | Fokus | Passer særlig for |
|---|---|---|---|
| Følelseskartet | 10-15 min | Kroppslige signaler | Barn som trenger noe konkret |
| Brevet til en følelse | 15-20 min | Vanskelige følelser | Barn som er engstelige eller sinte |
| Fortellingen om en vanlig dag | 15-20 min | Følelser i hverdagen | Alle, også grupper |
| Takknemlighetsdagboken | 10 min | Glede og mestring | Kveld, som fast rutine |
| Hvis jeg var hovedpersonen | 15 min | Empati og innlevelse | Etter høytlesning |
Alderstilpasning: skrivealternativer for barn som ikke skriver flytende
De yngste kan ikke skrive ennå, og noen barn vegrer seg for selve skrivingen. Da bytter vi den ut med andre uttrykksformer: barnet kan tegne følelsen, diktere til en voksen som skriver, legge en farge på hver følelse eller svare muntlig mens du noterer. Poenget er ikke å produsere tekst, men å sette ord på følelser.
Sette ord på følelser: setningsstartere, arbeidsark og eksempelsvar
Det vanskeligste med å sette ord på følelser er ofte de første tre ordene. Gi barnet en start med setningsstartere, og la det fylle ut resten.
Gunnar Gresskar og Den lange veien hjem →
- «Jeg ble glad da ...»
- «Det som gjorde meg trist var ...»
- «Når jeg blir sint, kjennes det som ...»
Et enkelt arbeidsark kan ha tre felt: en følelse, en situasjon og et ønske. Et eksempelsvar kan se slik ut: «Følelse: skuffet. Situasjon: jeg fikk ikke være med. Ønske: at noen spurte meg.» Slike eksempelsvar viser barnet at det ikke finnes noe riktig svar, bare ærlige ord.
Bøker om følelser for barn som gir skrivingen et språk
Bøker om følelser for barn gjør noe skriveøvelser alene ikke klarer: de låner barnet et språk før det må finne sine egne ord. Les en historie høyt først og la skrivingen komme etterpå.
I Tusen ønsker møter barnet lille Lucy, et løvetannfrø som kjenner på utenforskap og lengselen etter å bli sett. Den trykte boken koster 289.00 NOK, og den åpner for samtaler om egenverdi og tilhørighet. Gunnar Gresskar og Den lange veien hjem (339.00 NOK) er en varm fabel om selvaksept og motet til å gå sin egen vei, perfekt for høytlesning og refleksjon.
Lesesenterets ressurser om høytlesning og barns språk
Fem feil som kveler skrivelysten, og hva du gjør i stedet
Den største trusselen mot en god skriveøkt er ikke at barnet skriver feil, men at det slutter å skrive. Her er fem vanlige feil, og hva vi gjør i stedet.
- Å rette på skrivingen. Skriv ikke over barnets ord. La feilene stå, de hører hjemme i et utkast.
- Å kreve at det skal bli ferdig. En halv setning er nok. Mestring kommer av å fullføre små ting.
- Å lese uten å spørre. Spør alltid om lov før du leser det barnet har skrevet.
- Å gjøre det til en test. Ingen karakter, ingen riktige svar, ingen oppfølgingsspørsmål barnet ikke vil ha.
- Å hoppe over historien. Start gjerne med en bok. En fortelling senker terskelen og gir ordene barnet trenger.
Å snakke med barn om følelser er ikke alltid lett, og noen dager møter vi bare tause blikk. Utforsk bøkene våre, last ned et gratis leseutdrag, og la eventyret åpne døren til skrivingen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan lære barn om følelser uten at det blir undervisning?
Begynn med historier, ikke med forklaringer. Les en bok der en figur opplever noe vanskelig, og stopp ved et bilde: «Hva tror du han kjenner nå?» Da blir følelser noe dere oppdager sammen, ikke noe som skal pugges. Skriveøvelser for barn fungerer på samme måte: et par setningsstartere, ti minutter, ingen rett fasit. Barn lærer mest når de får undre seg i sitt eget tempo, og når den voksne også deler noe av sitt eget.
Hvilke skriveøvelser kan hjelpe barn med å uttrykke følelser?
Fem øvelser dekker det meste: følelseskartet (hvor i kroppen kjennes det), brevet til en følelse, fortellingen om en vanlig dag, takknemlighetsdagboken og «hvis jeg var hovedpersonen». Alle tar under tjue minutter og krever bare papir og blyant. Poenget er ikke fine setninger, men at følelsen får et sted å bo på arket. For barn som ikke skriver flytende, kan dere tegne, diktere til en voksen eller bruke klistremerker i stedet for ord.
Hvordan snakke med barn om vanskelige følelser?
Lytt mer enn du spør, og navngi det du ser uten å dømme: «Det ser ut som om dagen ble tung.» Unngå å løse problemet med en gang. Når barnet har fått fortelle, kan dere skrive noen linjer sammen, eller lese en bok der noen kjenner det samme. Det viktigste er at barnet opplever at følelsen tåles, og at det ikke finnes noe galt med å kjenne den. Frivillighet er avgjørende: ingen skal måtte dele mer enn de vil.
Hvordan kan bøker hjelpe barn med å forstå følelser?
En fortelling gir følelsen et ansikt. Når en figur er redd, sint eller utenfor, kan barnet kjenne seg igjen uten å måtte snakke om seg selv først. Bøker om følelser for barn fungerer derfor ofte som inngangsbillett til samtalen: dere leser, ser på bildene og snakker om figuren. Etterpå er det lettere å skrive noen ord, fordi barnet allerede har et språk å låne. Velg bøker med lag, slik at de kan leses på nytt i ulike aldre.
Hva gjør jeg hvis barnet ikke vil skrive om følelser?
Ikke press. Tilby alternativer: tegn følelsen som et vær, velg et klistremerke som passer humøret, eller fortell muntlig mens du skriver ned. Noen barn trenger å bevege seg først, eller å skrive om noen andre enn seg selv. Du kan også la barnet skrive på en lapp du ikke leser, og bare fortelle om det vil. Trygghet og frivillighet betyr mer enn mengden tekst. Ti minutter i uken er nok til å bygge en vane.